Toten Hestesportsklubb

" Totens beste rideklubb "

Å stelle en gammel hest

Hester lever lenger i dag enn de gjorde i ”gamle dager”! Dette skyldes bedre foring, bedre stell og hyppigere bruk av flinkere veterinærer. Dermed kan en hest ofte bli både over 20 og 30 år. Gjennomsnittsalderen for en hest er ca. 24 år. Eldre hester kan trenge spesielt stell for å holde seg friske og sunne.

Hestens alder

For yngre hester tilsvarer et hesteår ca 3,5 menneskeår. Dermed er en 10-årig hest ca 35 menneskeår. Ettersom hesten blir eldre endrer dette seg, og et hesteår blir mer likt 3 menneskeår. En 20-årig hest er dermed ca 60 menneskeår. En hest ansees som gammel når den er 20 år, men mange hester er stadig i svært god fysisk form når de når denne alderen.

Aldringstegn

Utseende:
  • Topplinjen faller ned og hesten får en svai rygg med fremstående manke.
  • Huden blir slappere og hengende, og muskeltap kan forekomme. 
  • Den får en karakteristisk hengende underleppe. 
  • Det dannes grå stær i øynene, dvs at linsefibrene blir mindre gjennomsiktige. 
  • Ansiktet kan se litt hult ut og fordypningene over øynene blir svært fremtredende.
  • Hester får også grå hår, spesielt rundt mulen, øynene, ørene og i pannen. 
Annet:
  • Den spiser på en annen måte enn før, enten pga spiseproblemer eller mangel på appetitt, begge deler er et resultat av slitte og manglende tenner.
  • Halthet forekommer ofte pga artroser og forandringer I leddene. 
  • Den går ned i vekt og blir tynn over brystet, selv om den kanskje fortsatt har en fyldig buk. 

Eldre hester trenger spesiell pleie

Det skjer også forandringer inne i kroppen til hesten, og dette gjør at den trenger annet stell enn en yngre hest:

Hjertet, leveren, nyrene, fordøyelsessystemet og immunsystemet blir etter hvert mindre effektive. Knoklene blir skjørere, musklene svakere og senene mindre elastiske. Det kan oppstå hormonelle forandringer som kan gi skadelige virkninger.

Disse forandringene gjør hesten mindre motstandsdyktig og gjør at den vil bruke lengre tid på å komme seg til hektene igjen etter sykdom og skade.

Spesiell pleie til eldre hester

gjesp.jpgTannstell: En gammel hest trenger å få tennene undersøkt to ganger i året, og med en gang dersom du legger merke til noe spesielt, som at den går ned i hold, eller synes å ha problemer med å tygge. Dersom hesten har fått regelmessig tannrasp hele livet er det større sannsynlighet for at tennene vil holde til den er 30 enn om den ikke har det.

Ernæring: En gammel hest må få rett diett. Fordøyelsessystemet er mindre effektivt enn før, og endringer i stoffskiftet og hormonbalansen i kroppen påvirker mage og tarm og opptaket av næringsstoffer. Foring av eldre hester bør gå ut på: Velsmakende for, som er lett å tygge, som er støvfritt, har høyt protein- og fiberinnhold og som gir hesten alle essensielle vitaminer og mineraler. Energiinnhildet bør være høyt og fordøyeligheten god….

Før du endrer foringen kan det være lurt å få veterinæren til å ta blodprøver og teste om hesten har problemer med lever eller nyre. Endring av foret må skje gradvis over 7 -10 dager. Ha alltid mye vann tilgjengelig, ha gjerne en bøtte vann stående inne i boksen i tillegg til drikkekaret. For lite vannopptak er en hyppig grunn til kolikk og forstoppelse. Eventuelt kan man gi foret oppbløtt for å sikre et høyt vannopptak, og dersom man forer med silo får hesten i seg mye mer venn enn ved foring med tørrhøy.

Generelt stell: En gammel hest trenger fornuftig omsorg. Noe av det viktigste for en god alderdom er rutinemessige helsesjekker gjennom hele livet: Rutinemessige ormekurer minst 2-3 ganger i året. En tørr og trekkfristall om vinteren, som ikke er for varm. Daglig tilsyn for å sjekke hold og eventuelle skader. Tilstrekkelig med mosjon slik at musklene holdes spenstige, og slik at smidighet og bevegelighet opprettholdes. Dersom du er usikker på hvor mye trening den gamle hesten tåler kan du spørre dyrlege om råd.

Hovpleie er veldig viktig. Hvis hesten fortsatt skos, bør smeden komme hver 5.-8. uke. Dersom hesten går uten sko trenger høvene å trimmes og ettersees regelmessig. Det er veldig viktig at en gammel hest ikke blir lang i tåa. Det vil øke sjansene for at den blir forfangen.

Spesielle problemer for en gammel hest

Artritt / gikt: Dette angår flere av hestens ledd samtidig og er alminnelig hos en gammel hest. Symptomer på atroser er stivhet og halthet, som bedres ved mosjon. Slik gikt blir verre i kaldt 0g vått vær. Og forsvinner ikke når det først har oppstått. Lidelsen kan likevel holdes under kontroll. Hesten kan fortsatt trenes hvis den går på en lav dose smertestillende. Man kan også benytte seg av naturmedisin og kosttilskudd med ekstra byggestoffer til leddene. Man bør imidlertid vurdere hestens allmennbefinnende, og dersom den mister humøret og ikke er i stand til å leve med fullverdig livskvalitet, bør man vurdere å avlive den.

Tenner: Tenne slites ofte helt ned hos en gammel hest. Kinntennene kan bli så nedslitte at hesten får problemer med å tygge foret ordentlig. De dannes lett skarpe kanter og spisser som gnager mot tannkjøttet og gjør det smertefullt for hesten å tygge. Dersom foret ikke tygges ordentlig går dette ut over resten av fordøyelsesystemet, og opptaket av næringsstoffer blir dårligere og risikoen for kolikk mye større. Det kan også oppstå betennelser i tannkjøttet. Løse tenner er et annet vanlig problem, som igjen ofte skyldes betennelser. Det er da nødvendig å fjerne tannen. Hetsen kan ende opp med å ikke ha noen tenner igjen i det hele tatt, men fortvil ikke! Dersom man endrer foret i forhold til mangelen av tenner, vil ikke tannmangelen ha noen innvirkning på den generelle helse og velværet.

Lever og nyrer: Forandringer i lever og nyrer er mer vanlig hos en eldre hest. Når organene ikke lengre fungerer som de skal vil hesten enten gå ned i vekt eller miste appetitten eller begge deler. Da må foringen forandres i forhold til skadene. Hvis problemet utvikleren seg vil hesten muligens forandre adferd: Bli irritabel, gå i sirkler i boksen, og presse hodet mot veggen. Da bør man kontakte veterinær snarest, siden det er tydelig at hesten lider under skadene.  

Hypofyse / thyreoidea dysfunksjon: Blant symptomene som sees når det dannes en svulst i hypofysen (en kjertel i basis av hjernen som bidrar til å kontrollere blant annet vekst) er: Kronisk forfangenhet, manglende evne til at felle pels (Cushings sykdom), økt vannopptak og økt urinering. Ved ubalanser i Skjoldbruskkjertelen (en kjertel i halsen som hjelper til med å regulere stoffskiftet) sees både manglende produksjon ("hypo") og overproduksjon ("hyper") av skjoldkjertelhormoner. Symptomer på dette er blant annet tretthet, hårtap, nedsatt reproduksjonsevne, nedsatt evne til å tåle kulde, sinnsforstyrrelser og økning i vekt, eller økt vanninntak, rastløshet og vekttap til tross for stor appetitt.

Forstyrrelser i hypofysens og skjoldbruskkjertelens funksjonsevne gir problemer som krever veterinærbesøk. Dyrlege kan diskutere behandlinger og alternativer med deg.

Reproduksjonsevne: Denne blir dårligere etter som hesten blir eldre. Vallaker kan også få betennelser i forhuden og dermed vanskeligheter med å slippe urin. Regelmessig hygiene er viktig for å holde unna bakterier og unormale væskeansamlinger.

Svulster: Det er økt forekomst av svulster med stigende alder, men dette forholdet er ikke så utpreget som det er hos mennesker. Det er uvanlig med svulster hos hester, bortsett fra et par typer, hhv sarkoider og melanomer. Sarkoider er vorteaktige svulster som oftest ses på pipene på bena, eller rett over hovene, men de kan oppstå hvor som helst på kroppen. Melanomer er svulster som ses i huden, øynene og munnhulen, og som ofte ses hos aldrende skimler.

Hesten kan rett og slett være for gammel

Det kommer en tid for enhver hest hvor alt blir vanskeligere og vanskeligere. En ansvarlig hesteeier vil ikke bare gi hesten god behandling men også innse når det ikke er mer behandling å gi. Når hesten overmannes av slitasjeskader og alder som sådan vil det mest humane for dyret være avlivning.  Et hesteliv skal ha god kvalitet for å fortsette å opprettholdes. Dyrlegen kan hjelpe deg med denne tunge biten også, eller man kan ta kontakt med et slakteri.